William Shakespeare

Kjære dagbok

Livet mitt har forandret seg, jeg har aldri følt noe liknende som jeg gjør nå. Blendet av kjærlighet og svevende i lykkerus. Hvordan er det mulig å føle noe så sterkt? Jeg vet at det er, og kommer til å bli oss to, oss to som skal leve sammen for resten av våre liv. Ingenting i hele verden skal noen gang få kunne skille oss fra hverandre, aldri skal jeg la det skje.

Vår kjærlighet skal holde oss sammen gjennom tykt og tynt. Jeg vet det kan høres rart ut, at det høres ut som om vi er gift, noe vi ikke er, enda. Men en dag i en ikke så fjern fremtid, skal vi være et par som et forseglet i en ed. Vi skal love hverandre at det kun er oss to som betyr noe, at det er vi to for evig og alltid.

Jeg kan ikke vente, det er så fantastisk og jeg brenner etter å få møte han igjen. Det blir så vidunderlig! Meg og min skjønne Romeo. Åhh, for et vakkert navn. Romeo, Romeo, mine bønner er hørt! Jeg har funnet min sjelesfrende. Hvordan har jeg kunnet levd tidligere, når å leve har fått en så sterkere betydning etter denne kveld.

Blant hundrevis av mennesker som deltok på kveldens begivenhet, var han den eneste jeg så, den eneste som betydde noe. Og på tross av den striden mellom våre familier, skal vi kunne overleve hva enn som måtte skje. Om nødvendig, skal vi flykte fra den grusomme feide, og leve resten av våre liv på et fredelig og vakkert sted, kun oss to.
... for evig og alltid...