onsdag 13. oktober 2010

Forstørring av øyeblikk

Skriv et blogginnlegg der du forstørrer ett av følgende to øyeblikk:
 
Øyeblikk 2: Du kommer gående bortover Thomas Angells gate ca. klokka seks en lørdag ettermiddag. Det er ganske lite folk ute, men du ser tre godt berusa unge gutter egle seg inn på en norsk soldat som går like foran deg. De tre guttene snakker svært nedsettende til han. Det er tydelig at de vil slåss. Du vurderer om du skal gripe inn, men lar det være.

... Klokka er seks. Det er lørdag ettermiddag, og jeg ser frem til å komme hjem, bare for å nyte den stille kvelden med kanskje litt popkorn og brus. Jeg ser på gateskiltet og legger merke til gatenavnet, Thomas Angells gate. Tilfeldigvis begynner jeg å tenke på skolen min, som nylig byttet navn til Thora Storm. Et av alternativene til navneskiftet var Thomas Angell, et greit alternativ, men tydeligvis ikke det beste. Det er en strøken gate, hvor alt tilsynelatende er slik det skal være. Store gamle bygninger som lager vegger opp fra begge sidene av veien, og en passe bred gate med plass til både vei og fortau. På tross av den vakre gaten, er det ikke mange som er ute og går i dag, men det kan jeg godt forstå, med tanke på at det er lørdags ettermiddag. Plutselig glimter jeg noen der fremme. Det er tre tydelig beruset ungdommer som tilsynelatende lusker seg innpå en norsk soldat som der lenger fremme. De snakker til han. Jeg øker farten for å komme tettere innpå, og forsøker å høre hva de sier. Da jeg er nærme nok, er det ikke bare hyggelige ting som blir sagt. De tre guttene snakker svært nedsettende til soldaten, og jeg merker tydelig at de er ute etter noe, en slåsskamp. Jeg sakker ned farten litt. Det dummeste jeg kan gjøre nå er å bli blandet inn i noe sånt tøys. Men hva hvis den stakkars intetanende soldaten ikke kommer særlig godt ut av dette? Og de berusede ungdommene vet vel ikke konsekvensene hvis dette ender i katastrofe. Jeg ser at de begynner å hisse seg opp, og jeg merker hvor store og muskuløse de er, både ungdommene og soldaten. Jeg ville ikke hatt en kjangs, og jeg ser at de ikke ville la seg stoppe med enkle ord. Jeg bestemmer meg for å skygge banen, og går en annen vei.

mandag 11. oktober 2010

søndag 10. oktober 2010

William Shakespeare

Kjære dagbok

Livet mitt har forandret seg, jeg har aldri følt noe liknende som jeg gjør nå. Blendet av kjærlighet og svevende i lykkerus. Hvordan er det mulig å føle noe så sterkt? Jeg vet at det er, og kommer til å bli oss to, oss to som skal leve sammen for resten av våre liv. Ingenting i hele verden skal noen gang få kunne skille oss fra hverandre, aldri skal jeg la det skje.

Vår kjærlighet skal holde oss sammen gjennom tykt og tynt. Jeg vet det kan høres rart ut, at det høres ut som om vi er gift, noe vi ikke er, enda. Men en dag i en ikke så fjern fremtid, skal vi være et par som et forseglet i en ed. Vi skal love hverandre at det kun er oss to som betyr noe, at det er vi to for evig og alltid.

Jeg kan ikke vente, det er så fantastisk og jeg brenner etter å få møte han igjen. Det blir så vidunderlig! Meg og min skjønne Romeo. Åhh, for et vakkert navn. Romeo, Romeo, mine bønner er hørt! Jeg har funnet min sjelesfrende. Hvordan har jeg kunnet levd tidligere, når å leve har fått en så sterkere betydning etter denne kveld.

Blant hundrevis av mennesker som deltok på kveldens begivenhet, var han den eneste jeg så, den eneste som betydde noe. Og på tross av den striden mellom våre familier, skal vi kunne overleve hva enn som måtte skje. Om nødvendig, skal vi flykte fra den grusomme feide, og leve resten av våre liv på et fredelig og vakkert sted, kun oss to.
... for evig og alltid...

onsdag 6. oktober 2010

William Shakespeare

Året var 1564,
og den 26 april ble han døpt,
en poetiker skulle spire
og med lyrikk og peotikk ble verden møtt


Verdens mest fremragende dramatiker,
blir han kalt
Av alle diktere er det han vi liker,
og nå får du han anbefalt!